torsdag 14. januar 2010

WHAT!? I love my life.


I say what what in the (...) ! Nå er det alt for lenge siden jeg har oppdatert. Det er vel setningen hver eneste innlegg begynner med. Det indikerer vel at jeg ikke er helt innstilt på å oppdatere hele tiden. Men jeg får nå se hva jeg kan få snekret sammen her ja! Jeg driver å jobber på noen greier som skal pønsjes ut på bloggen ja. Men det kan jo ta sin tid, så da får en skrive litt da vettu, i mellomtiden!

Tja dette er en lang tidsperiode å oppsummere! Det skal være snickers og twist! Julen.. Jo julen, før den kommer så er den over. Det som var veldig gøy med denne julen var at jeg fikk tilsendt pakker fra Norge! WOHO! Masse norsk mat, godteri og GLØGG!! Så det gjorde førjula mi ja. kort sagt. Vel altså med unntak av julen så har de siste to månedene uten blogging (bare for å gni det inn at jeg aldri gidder å oppdatere) vært vanlige. Om jeg bruker riktig ord. De har bestått av så og si det samme, dagene går. det har blitt hverdag å bo her i USA, akkuratt som hjemme. Nå har jeg snart vært her i 180 dager! Rart å tenke på. Livet er så kort. Det sa Confusious! hehe. Dagene går ut i år, rygg i rann to i spann, snipp snapp snute så var eventyret ute, på ei lita silkepute! da gjelder det da å få sagt hva som foregår i de dagene som går!
Skolen.. Det er jo der jeg tilbringer mesteparten av tiden min. Og kommer til de neste tja "mange" årene! Men Heeeey! Skole det er jo døds gøy!

Første time hver dag har jeg Engelsk 12. Som er engelsk med alle seniorene. Læreren min heter Miss Coryell og er ei lita klump. Men likevel er hun den kuleste engelsk læreren EVER! Vi har det alltid morro i den klassen. Vi har advanced vocab. Journaler som vi skriver hver dag, (noe som kan bli gøy å lese når jeg blir 80!) Og lesing i boka.. Nå har vi om Shakespear og middleages. Nokså interessant. Uansett hver uke i slutten av timen har vi en regle som vi pleier å si.. Eller det er bare en student som sier den. Tåpelig tenker man, men hei så gøy det er. Særlig når det er en norsk en som sier den.
"Pete and Repeat were sitting on a fence, Pete fell off. Who's left?"
Klassen lyder "REPEAT"
Jeg sa noe som som. "Pete and Repeat were sitting on a fence, Who was left? no wait.. thats wrong" hahaha så etter et par ti ganger så klarte jeg den endelig. Så det så!
I period 2 så har jeg nå økonomi. Skifta etter første semester. Uansett, ganske så gøy å lære om economy og hvordan menneskeheten styrer den. Lenge leve kapitalismen!!! hahaha neidaså. Læreren er ganske så kul. Kanskje litt oldschool. Har noen digre øyenbryn.. Noe som pleier å forekomme på menn i overgangsalderen eller eldre. hehe. Ikke rart i at han trenger briller!! hahaha.
3rd period har jeg fysikk. Med Mr. Smith! Yeah u heard me. Haha høres som tatt direkte ut fra Matrix. Vi får alltid godteri i den klassen. Såkalte Taffy Laffys, eller Laffy taffys. Deiliige greier. Med vitser på atpåtil!!! Haha, griner altid i den klassen. Ikke pågrunn av triste ting altså, men fordi jeg ler meg skakk!
4th period har jeg kjemi. Det er vel yndlingsklassen min. Bedre har jeg det ikke, selv om det er vanskelig. Digger klassen, og læreren. Kommer til å savne den når jeg drar ass.
5th period har jeg Algebra 2! ligger i navnet. orker ikke si no.. haha
6th period har jeg US history med den feteste karen ever!! Han må være en av dem som bare digger å være lærer! Han er drit fet! Mr Boles. Aka Bolesey! haha.. Denne klassen er veldig hard, og jeg suger men ting skal forandre seg.
7th period har jeg Elective PE! eller WL som står for weight- lifting. OH yeah! Gleder meg alltid til den klassen. her har jeg football coachen som lærer. Coolest guy alive! For et beist. Ekke måte på.
og slik går dagan. Etter skole er det trening aka brytetrening. Derfra bærer det hjem til middag og lekser.

Tilbake til skolen. I de tre siste timene jeg har på skolen hadde jeg også en kompis. Han var også den første vennen min her i mulighetenes land. Etter å ha kommet til USA og vært her knapt en dag dro jeg på Footballtrening. Der måtte jeg en jente (manager) som ga meg alt utstyr og ting jeg trengte. Derefter tok hun meg ut til fielden. Der introduserte hun meg for A.J. Han var kicker. Han hilste på meg og vi ende opp med å snakke så mye at coachen ble sur. trenings tskjorten hans hadde #22 på seg. Så det endte alltid med at jeg så etter nummeret hans sånn at jeg hadde noen å snakke med. Jeg endte opp å bli kicker som han og vi to trente alltid på kicking på en seperat gressmatte fra laget. faktisk kampmatta vår. Der ute satt vi i bar overkropp, uten pads eller hjelm eller noe. Og snakket om saker og ting. Sparket ballen i ny og ne, men bare hadde det gøy. Mens alle de andre løp rundt der ute og svettet livet av seg i varmen. Og ja, varmt var det. 5 timer hver dag, de første to ukene jeg var i USA satt jeg der ute med han og hadde det morro. De neste tre månedene hadde vi det gøy sammen. På trening etter skolen og på kamper. vi kickere var sveiset sammen, og hang sammen hele tiden. Han var av den typen som bare får deg til å le eller føle deg bedre uansett.. Samme hva han gjorde. Han hadde det beste humøret, de beste kommentarene, han var best! haha. Etter football så møtte jeg han alltid i gangene på skolen. Han hadde alltid et kompliment, eller noe å si. Noe som fikk meg til å le. Enten han kom opp og klemte meg, eller gjorde noe annet gay haha, så fikk det meg i bedre humør. I hver period vi hadde sammen som var de siste tre timene av dagen. Uansett hvor han var. Han var en moodbooster.. Det finnes ikke mange av de. Og det var ikke bare meg han var sånn mot heller. Han hilste på alle i gangene, fikk alle andre rundt seg til å føle seg bedre. Han sa alltid til meg "Brian!! What am I gonna do when you go to Norway? Who's gonna be kicking with me? I'm gonna miss you!" And who would have ever known, that before i left USA I am the one missing him. Forrige lørdag fikk jeg en melding på mobilen min. Der stod det. "A.J kistler is dead." punktum.. punktum! WHAT!? trodde det ikke, partially fordi jeg ikke ville tro på det. Sleit med å få det inn. Det var ikke før tirsdag det sank inn. Når jeg gikk opp til kisten hans med flere hundre andre. Og så han ligge der. Uten et smil eller lurt ansikt. Med football jersey'en sin på. #14 var kampdrakten hans. Da gikk det opp for meg. Og i går, var det et siste farvel med han. Men man tar aldri helt farvel. Han lever fremdeles i våre tanker og hjerter. Han inspirerer oss.. Vi var flere hundre samlet i gymsalen på skolen. Han var den første vennen min her. Han fikk meg til å føle meg mere velkommen og mer hjemme. Uansett.
Hvordan han døde? Det er nesten tåpelig. Slike ting skjer bare hver 10000000000000000 gang. Det er etter dette jeg innså hvor fort man kan miste noen. Hvor fort noe kommer ut av kontroll, hvor fort noe som alltid hender med andre hender med deg selv. Så lev hver dag som om det er din siste. Man vet aldri når det er over. Det skjer selv de beste.
R.I.P AJ. Love you man!


Når man da trodde at uken ikke kunne bli verre, jo da tok man feil. Da han døde og alt det skjedde, altså fra Lørdag til mandag var jeg hos en kompis av meg som bor en halvtime unna. Han er en kjernekar, og vi hadde det drit fett. Helt til jeg fikk høre hva som hadde skjedd. Men det er jo ikke verdens undergang av den grunn. Så jeg prøvde å gjøre det beste ut av det. Vi snakket om Hawaii og hvor sinnsykt EPISK det kom til å bli. Hva vi skulle gjøre der, og hvor bra det skulle bli å møte bestevenner igjen. (Mathilde var en ev hovedgrunnene til at jeg ville til Hawaii! Gla i ræ snuppa!) Mån tro vi var STOKA!? haha. Ja det var vi.
Neste dag altså søndag, gjorde vi ikke stort. Vi hadde ingen planer.. Dro og så Avatar i 3D. Beste filmen jeg noen gang har sett. Om det er noen film jeg noen gang kunne levd i, hadde det vært den. Etter filmen dro vi hjem til han, en annen utvekslingsstudent kom over. Michael fra Tyskland. Vi bestilte Pizza og chillan (som det så fint heter på godt norsk). Utpå kvelden ville Michael ha oss med til en venninde av han. En han hold på med så og si. Freshman. Altså fjortiss så det holder. . Vi dro dit og ringte på døren. Moren hennes åpnet, vi hilste på henne og fulgte denne venninnen til rommet hennes. Da vi åpnet døren ble vi møtt av en vegg av parfyme, og 6 øyne som brått ble større. Altså hva kan vi si. Jeg og Jonas tenkte at dette kom til å bli en laaang kveld. 4 innpåslitne fjortisser var det siste jeg trengte ihvertfall. Jeg og Jonas satt og snakket norsk til hverandre. Lite viste jeg hvor mye jeg kom til å angre på at jeg noen gang dro hjemmefra den kvelden. Men så hadde det seg sånn da at de jentene hadde en flaske pils, eller så var det Michael som tok den med, ekke sikker. Uansett. Jeg og Jonas delte flasken. Amerikansk øl er ti ganger bedre enn norsk øl, det skal sies! Jeg er ikke noen ølperson anyways. Uansett, etter dette ble det bare mer og mer kjedelig. De ble bare mer og mer innpåslitne og vi ville hjem. Men for å komme oss hjem trengte vi en ride. Da fikk Michael tak i en eller annen som kunne ta oss hjem. Han hentet oss og kjørte oss hjem. Han var visst Jonas' ex host bror. Fra velkomstfamilien hans. Jonas likte han ikke noe særlig, pågrunn av saker og ting han har gjort mot Jonas som er totally dispiteful! Men vi trengte en ride, og Michael var kompis med han. Jauda, så vi kom oss hjem.. Hadde det mere gøy, koste oss hele mandagen med tanker om hawaii og stas. Jeg dro hjem sent den kvelden..
Dagene gikk, med begravelser og triste tanker. Akkuratt i det man ikke trodde uken kunne bli verre, får man en telefon. Det er fra Aspect. Hun hadde hørt at jeg Og Jonas hadde atended et stort "drinking party" som hun sa. Politiet kom og alle stakk av sa hun. Løp av gårde! Hun sa at noen hadde ringt inn og sagt at jeg og Jonas hadde drukket. HVA FAEN!? Så tenkte jeg, er det her kødd? Driver noen å kødder med meg nå? Neida.. (Noen hadde altså ringt inn til Aspect. Fortalt løgner om hva som hadde skjedd, og hvordan det hadde skjedd.) Akkurat som når jeg fikk meldingen om AJ's død. Nei det var sant. Hun sa vi skulle føle oss heldige som ikke ble sendt hjem. Og ja det er jeg, for jeg digger å være her. Jeg forklarte henne virkelig hva som skjedde.. Jeg var ærlig og sa jeg hadde drukket litt øl. (Ærlighet varer lengst) Hun sa at dette gjorde situasjonen mye bedre. Men likevel?? Heldige? Jeg er satt på Letter of Warning. Jeg er på probation! Hun sa at det ikke var så ille. Bare et brev liksom. Hun snakket med meg om AJ, og jeg fortalte.. Etter det hele sa hun at hun hadde en annen dårlig nyhet. Det blir ikke no Hawaii tur på deg. WHAT!? Hva faen! I lost it. Om ikke døden på en kompis graver deg ned i dypet gjorde ihvertfall dette det. Jeg gikk ut på kjøkkenet til Phil og Anita (hostparents) De lurte på hva hun sa. Nei det blir ikke no Hawaii tur sa jeg. De begge hoppet i taket og bare "WHAAT!?" Er du SERIØS!? "Yes I am.. God takes and God gives, but he's been taking a lot lately.." De skjønte ikke bæret. Og syntes dette var forferdelig. Anita ringte henne opp igjen og spurte henne hvorfor og om noe kunne endres. Phil sa at dette var første og siste gangen han samarbeidet med Aspect. Vi har hatt mye trøbbel med de. Altså hvis man kommer til USA så må man jo få lov til å oppleve kulturen. Den amerikanske kulturen består av kjøring av motoriserte kjøretøy, våpen, damer, highschool sports, party og morro. Det eneste på denne listen som er lov er sport. Og det er bare såvidt. Altså jeg mener alle i USA drikker. Det er mer utbredt enn i Norge! Du kan ikke unngå det. Og jeg vet at det er IKKE bare jeg som har drukket som utvekslingsstudent ass. haha sykt. Det er bare en del av kulturen. Hva kan man si.
Men selvfølgelig. Det hele kommer jo tilbake til meg, det er jo jeg som var dum å tok de fire slurkene av den ølen. Samme hvor mye alle andre drikker eller har drukket. Det var jeg som drakk, og det var jeg som ble tatt. Så jeg har bare meg seg selv å takke. Samme hvor mye jeg angrer på det jeg har gjort, det er min feil. Jeg skrev jo tross alt under på papirer om at jeg ikke skulle drikke alkohol her.
Jeg fraråder alle andre utvekslingsstudenter å holde seg unna slike ting om man skal til Hawaii. . Jeg er takknemlig for at jeg ble mottatt av Aspect, fikk denne fantastiske familien, denne fantastiske muligheten og fikk oppleve alt det jeg har opplevd. Jeg kan trygt si at jeg ikke ville ha byttet dette året mot noe annet. Men likevel, året mitt kunne ha vært så mye bedre uten regler. Uten noen restriksjoner. Jeg kan ikke engang klippe plenen, skyte leirduer, kjøre båt, vannscooter, dykke, eller dra utenfor "kommunen". Som sagt, jeg har brutt en veldig seriøs regel, og jeg forstår at de har nulltoleranse. Om det var fire slurker eller 8 pils, hva er forskjellen.. Jeg brøt jo en veldig seriøs regel! Likevel kjenner jeg at det er uhyre vanskelig å akseptere det som har skjedd. Men ting kan ikke forandres, det som har skjedd har skjedd. For å si det sånn.. Hvis man virkelig vil oppleve den amerikanske kulturen, må regler brytes. Ikke nødvendigvis alkohol. Det gjelder jo bare for folk som er dumme nok som meg, og de som ikke er sterke nok i seg selv til å stå imot alkohol. Eller folk som ikke tenker på hvilke konsekvenser det kan ha..
Jeg beklager til Mathilde som jeg vet ville gjerne hatt meg med på turen. Dessverre går utfallet av situasjonen utover andre også ikke bare meg selv. Noe som er trist.
Jeg beklager også til alle andre som jeg har misbrukt tilliten til. Spesielt min mor. Jeg kan ikke forandre på det som har skjedd, heller ikke trekke det tilbake. Hva kan jeg si. It's a part of the human nature to make mistakes, to make wrong choices. And I am afterall just human. Om jeg kan gi utvekslingsstudenter et godt råd. Ikke drikk alkohol, eller bryt noen andre seriøse regler. Samme hvilken situasjon du er i.


Men som jeg sa, jeg er glad for at jeg lever. Lev hver dag som om det er din siste. I love my life, I love everyone around me. And I'm alive. Therefore I am lucky.

- En meget nede Brede (haha, det rimer !) sier herved over og ut.

9 kommentarer:

  1. Du er så flott, Brede. Keep your chin up.

    SvarSlett
  2. Faen ass.. Uflaks, jeg snakker uflaks.. Men slapp av alt ordner seg.. Glad i deg.. Øystein

    SvarSlett
  3. B-boy...
    Det er ingen andre enn deg som holder humøret så oppe, det er du levende bevis på. Men husk; når du lukker én dør åpnes to andre. Tenk positivt, det er det du er best på.
    Aspect er Aspect, trust me, du vet selv hva du har gjort og ikke gjort, det er det som betyr noe.
    Dette er sikkert den minst overbevisende kommentaren siden ice age(3), men om ikke Hawaii komme din vei, kommer i det minste en haug med smilende mennesker din vei så fort du kommer hjem, enda fler, alle glade for å se deg, alle uten regler og betingelser. Kun ren glede for at du er hjemme.
    Jeg har troa, du må bare ha det selv.
    (Det löser seg, det gjör det alltid, det kommer ornda seg)

    SvarSlett
  4. Du har det tøft nå Brede, men det ordner seg alltid til slutt vet du, selv om det ikke ble noen hawaiitur. Sinnsykt kjipt at de ikke lar deg reise! Hver gang noen spør meg hvilken organisasjon jeg anbefaler så er det i hvertfall ikke Aspect. Jeg har hatt en del problemer med dem også.

    Men, nå er vi halvveis med året, og hele gjengen er snart samlet på Nesodden igjen. Det kommer til å bli en fantastisk sommer etterfulgt med et megafett sisteår på Nesodden VGS. Jeg gleder meg!

    Klem fra Runa

    SvarSlett
  5. Brede! Det finnes ingen mennesker som deg! Du er 100% pure hero! Du er virkelig et idol!
    Love <3
    Nikko

    SvarSlett
  6. Keep clear of the propeller eller hold deg unna fjortiser. Tydeligvis de som har sladret. Du kan altså ikke stole på alle du omgås eller treffer. Fin story du har skrevet og det svømmer i øynene her nordpå, men siden du ikke har holdt deg til reglene tar du vel konsekvensene med storm. Lev mens du gjør det og elsk mens du tør ! Livet går videre unge mann. Vi er glad i deg og gleder oss til å se trefffe deg igjen. Ditt positive vesen vil gavne deg i fremtiden. Kos deg mens du er der og keep clear of the propeller. Hils alle. Klem fra pappa og Titti. Vi er stolte av deg og glad i deg:)

    SvarSlett
  7. Brede, Brede, Brede...det siste du skal gjøre er å unskylde deg! Som Nikko sier "Du er 100% pure hero". Hvis jeg noen gang setter opp en liste over helter i livet mitt er du garantert en av topplaseringene. Det å faktisk fortelle hele sannheten og ikke lyve i denne situasjonen er til å beundre. Jeg er ganske sikker på at 80% av alle utveklingsstudenter ville nektet blankt i denne situasjonen for å redde skinnet sitt! Men som du sier, ærlighet varer lengst!

    Tenkte jeg bare skulle fortelle at du har mange, mange som støtter deg, og ikke minst beundrer deg! Her om dagen spurte mamma og Emilie hva som hadde skjedd. Jeg fortalte dem at de kunne lese bloggen din sånn at de fikk forklart det på den riktige måten.
    Det endte med at Emilie leste høyt for meg og mamma (over skype). Midt i teksten ble Emilie helt stille, og ikke lenge etter hørte jeg at både mamma og Emilie satt og gråt (på sengen min i mitt rom vel å merke!)
    Selv om du var uheldig i denne situasjonen betyr det ikke at vi ikke er glade i deg! Alle sammen tenker på deg og støtter der Snuppa :)
    Trenger du å snakke er det bare å plinge, you've got my number hon<3

    SvarSlett
  8. Heij!

    Jeg skal også være utvekslingsstudent. Jeg reiser med exploius. Jeg trodde det var sånt at amerikanerene ikke drakk. eller hvertfall mesteparten!

    Det var veldig trist det med kompisen din, beklager så mye.. Å trist for deg som må oppleve noe slikt!

    uansett, du må kose deg videre!
    Virker jo som om du nyter det der borte, og det er jeg glad for å hørre..
    Hilsen Tina ;)
    Besøk gjerne bloggen min, tinacraigen.blogg.no
    hadde vært kjekkt :)

    SvarSlett
  9. Hei! :)
    Eg er utvekslingstudent i Wales dette året.
    Det var utrulig trist å høre om kameraten din! Håper du klarer å halde motet oppe resten av tida :)

    SvarSlett